Ull er gull

Saueklipp og innsamling av ull til ullstasjonene

I Norge har vi i dag i underkant av 1 million vinterfôrede sauer og 1,5 millioner lam. De fleste sauene blir klipt to ganger i året, på høsten og på vinteren eller tidlig vår i god tid før lamming. Ulla kaller vi henholdsvis høstull og vårull. Klipping av livdyrene skjer på gården. Noen sauebønder klipper selv, men de fleste leier inn saueklippere.

I forbindelse med klipping blir ulla sortert og pakket i papirsekker. Ullfellene pakkes én og én. Frasortert ull fra buk, lår og hale pakkes i separate sekker. Etter klipping blir ulla oppbevart på gården fram til det er klart for innsamling. Norilia samarbeider med Norsk Sau og Geit (NSG) sine lokallag om innsamling av ull. NSG har en rekke lokallag spredt over hele landet. Gjennom denne ordningen har alle muligheter til å få levert inn ull, uansett hva slags type ull de har og hvor i landet de bor. Lederen av den lokale ullstasjonen avtaler tidspunkt for innsamling med lederne for NSGs lokallag. Det arrangeres innsamling en til to ganger i året.

Rene og trygge råvarer

All norsk ull blir omsatt og brukt. Norske dyr er blant verdens friskeste. At vi har et kaldt klima og at gårdene er små og ligger spredt, bidrar til at husdyrene er mindre utsatt for smitte. Næringen jobber sammen med veterinærer og myndigheter for å forebygge sykdom. Smittsomme sykdommer er sanert eller holdt utenfor landet. Vi har tradisjon for godt stell av dyr i Norge, og det er strenge krav til stell og oppstalling, transport og mottak på slakteri. Ved å bruke ull bidrar man til utnyttelse av hele dyret fullt ut. 

Klassifisering av ull

Årlig produseres det mer enn 4 000 tonn med ull i Norge. Mesteparten av ulla er av crossbred-type, men vi har også en god del ull av spæl-type. Mellom 20 og 30 prosent av ulla blir kjøpt av norske kunder. Særlig er høstulla populær. Ulla brukes til å produsere strikkegarn og ferdigstrikk, kåper og jakker, puter, pledd og bunads- og møbelstoff, for å nevne noe.

Norilia håndterer nærmere 80% av volumet. Det finnes åtte ullstasjoner rundt om i landet, fra Forus i sør til Målselv i nord. Her blir hver enkelt ullfell vurdert og klassifisert av erfarne klassifisører. Norsk ull klassifiseres i henhold til Norsk Ullstandard, som inneholder 16 kvalitetsbeskrivelser (klasser). 

Ullklassifisørene ser både på avlsbetingede egenskaper, som fiberfinhet, krusning/spenst, glans, marginnhold og innhold av dødhår, og om ulla er pigmentert eller ikke. I tillegg ser de på miljøbetingede egenskaper, som hvor mye vegetabilier (skogsbøss, planterester, høy, flis og lignende) ulla inneholder, om ulla er blitt skitnet til eller misfarget, og om den er filtet eller ikke. Kort oppsummert: kvalitetsbedømmelsen av ull baseres på fibrenes finhet, lengde, krus, elastisitet, jevnhet, farge og annet. 

Lite bruk av kjemikalier

Man har en stor miljøfordel ved at vi i Norge har et kjølig klima. Vi har ikke behov for den samme kjemiske behandlingen av ulla som i varmere land. Det er svært lite rester av sprøytemidler i ulla vår. I det norske jordbruket blir det generelt sett brukt lite plantevernmidler.

Det norske saueholdet er dessuten basert på beiting i områder som i liten grad blir sprøytet. Undersøkelser viser at bare vel 6 % av alt beiteareal i innmark blir sprøytet årlig. Og om sommeren beiter over 85 % alle norske sauer i utmark der det ikke blir brukt noen form for plantevernmidler overhodet.

En miljøvennlig vaskeprosess

Etter at ullen er klassifisert sendes den til England for å vaskes. Norilia samarbeider med søsterselskapet Haworth Scouring Company (HSC) i Bradford, UK, om vasking av ull. HSC har en av markedets mest miljøvennlige vaskeprosesser. Dette inkluderer topp moderne utstyr for behandling av avløpsvann. Norsk ull fra Norilia som er vasket på HSC, er godkjent for miljømerket Svanen. HSC er også akkreditert med GOTS og OEKO Tex.

Ullvaskeriet Curtis Wool Direct eies av Nortura, og er Det er lett å stille spørsmål ved at ullen må sendes ut av landet, men det finnes pr i dag ikke noe ullvaskeri i Norge. Det finnes heller ikke nok ull i Norge til å kunne etablere et vaskeri av samme kvalitet som i England, som i tillegg kan forvalte avfallsstoffene fra ullvasken på en miljømessig måte, og som kan sørge for at ullen blir miljømerket. All ull fra Norilia er Svanemerket, og vi vet at den kommer fra friske dyr som blir godt tatt vare på. Det er rene og trygge råvarer.

Ullproduksjon i et globalt tekstilperspektiv

I dag utgjør ullproduksjon om lag 1 % av det globale tilbudet av tekstilfibre. Tilgangen på ull har falt med omtrent 50% de siste 20 årene ettersom ullproduksjonen har gått ned, og produksjonen av oljebaserte tekstiler som polyester, acryl, elastan og nylon nesten har doblet seg og utgjør over 60% av tekstilmarkedet (IWTO, 2019). Mye av dette forsvinner som mikroplast ut i havet, og overforbruket en stor global utfordring.

I internasjonal målestokk er ulltekstiler kun en liten andel av den totale tekstilproduksjonen. (Textile Exchange, 2019). Oppstarten av kunstfibre på 1880-tallet har resultert i en betydelig reduksjon i tekstilmarkedsandelen til ull. Heldigvis blir vi blir mer og mer bevisste på det vi kjøper. Mange er i større grad enn før, opptatt av hva produktene faktisk er laget av.

Ulltekstiler er laget av natur­fibre som ikke er miljøskadelige og er produkter med lang levetid, og er derfor et mer bærekraftig og langsiktig valg. Ved å bruke ull bidrar du også til utnyttelse av hele dyret. I tillegg er ull biologisk nedbrytbart og en fornybar ressurs.Tekstiler produsert med ull trenger ikke å bli vasket på samme måte som andre fibertyper og har i lang levetid. Her snakker vi om bærekraft og miljø i praksis. Det er viktig å tenke på at valgene vi tar får konsekvensar for miljøet og framtiden.

Hos Gudbrandsdalens Uldvarefabrik bruker vi kun ull av høyeste kvalitet, og en stor andel av ullen som brukes i vår produksjon er hentet lokalt. Vi benytter oss av så mye norsk ull vi kan få tak, men kun det som er av den ypperste kvaliteten. Det er dette som egner seg til bruk i våre produkter som er møbel- og bunadsstoffer. Ullindustrien i Norge produserer til sammen rundt 4.000 tonn ull i året. På Gudbrandsdalens Uldvarefabrik bruker vi ull fra omtrent 120.000 sauer per år. Norsk ull anses å være av høy kvalitet, og all norsk ull blir derfor omsatt og brukt. 

Ullen vi benytter i produksjonen på fabrikken er sortert ut fra kystnære områder i Norge hvor vi finner sauene med den reneste ulla. Ullen må være så ren som mulig for vegetabilske urenheter som frø, kvister og rusk og rask. Ull fra den norske sauen foredles videre til garn før det veves, farges og etterbehandles til for eksempel møbel- og bunadsstoffer som i fabrikken vår på Lillehammer. I dag utgjør Norsk ull mer enn 50% av totalmengden ull i vår produksjon.

Norsk ull har noen miljøfordeler sammenlignet med ull fra varmere strøk. Det kjølige klimaet vårt gjør at den kjemiske behandlingen av ullen på sauen ikke er nødvendig på samme måte. Plantevernmidler brukes vanligvis ikke i norsk landbruk, og det norske saueholdet er basert på beite i uteområder hvor det ikke brukes noen form for plantevernmidler. Den norske ullen er relativt grov, spenstig og robust og egner seg til bruk i garn til hånd- eller maskinstrikking eller veving av tepper, bunad og møbeltrekk.

Ull er et naturprodukt med naturlig tekniske iboende egenskaper. Det trenger ikke vaskes på samme måte som andre fibertyper og har lang levetid. Den trekker til seg fuktighet og er varmeregulerende. Det gjør at et møbel ikke vil kjennes klamt, men holde seg tørt og fint. Ull er selvrensende og har bakteriehemmende egenskaper, og er enkel å vedlikeholde. Du kommer langt med en klut og litt varmt vann. Materialet har god spenst, og holder seg godt år etter år. Det tiltrekker seg lite støv. Ikke minst er ull naturlig flammehemmende uten bruk av kjemikaler, og det er biologisk nedbrytbart.