Til hovedinnhold
Gudbrandsdalens Uldvarefabrik logo
NO / EN

Ull er gull

Ull

I en verden preget av stadig økende fokus på bærekraft og miljøbevissthet, har tekstilproduksjonen blitt gjenstand for nøye vurdering. Ulltekstiler representerer et bærekraftig og fremtidsrettet valg for bevisste forbrukere.

En essensiell ressurs gjennom århundrer

Med økt fokus på bærekraftig produksjon og forbruk har interessen for ull som et miljøvennlig alternativ til syntetiske materialer økt. Sauen er et av våre eldste husdyr i Norge. Fra å gi varme til å være et materiale for håndverk og mote, har ull vist seg å være en allsidig og verdifull ressurs. Bruken av denne naturlige fiberen strekker seg langt tilbake i historien, og vi har lange tradisjoner for å ta vare på og bruke ulla

Det finnes over 14.000 gårdsbruk med sau i Norge, spredt over hele landet. Når snøen i fjellet har begynt å smelte og gResset har grodd tilstrekkelig, blir sauene sluppet på utmarksbeite. Her går sauene fritt og kan spise urter, gress, lyng og busker og drikke rent fjellvann. De fleste sauer er på utmarksbeite rundt tre måneder. Sauesankingen starter for de fleste i slutten av august og pågår utover i september. Sauer på utmarksbeite er et viktig bidrag når det kommer til å ta vare på kulturlandskapet ved at de holder vegetasjonen nede.

Sau i Gudbrandsdalen

Ulltekstiler er laget av natur­fibre som ikke er miljøskadelige.

Hvor kommer ulla fra?

Dette er det spørsmålet vi oftest blir stilt, og mange lurer på hvorfor vi ikke benytter 100% norsk ull i produksjonen vår. La oss prøve å forklare. 

I produksjonen av bunads- og møbelstoffer benytter vi nærmere 100% naturlige råvarer fra sau og tre (viskose). Ulla er høykvalitetsull fra Norge (Norilia) og New Zealand. Den norske ulla klassifiseres i 16 klasser. I vår produksjon benytter vi ull klassifisert som C1 (den fineste fiberen) ihh Norsk Ullstandard. Dette er hvit ull av crossbredtype.

Vi bruker så mye norsk ull av klassen C1 som er tilgjengelig. De siste 15 årene har tilgangen på ull av denne kvaliteten blitt redusert med over 30%. Vårt mål er likevel å benytte så mye kortreiste råvarer som overhodet mulig.

I tillegg til den norske ulla bruker vi ull fra New Zealand. I New Zealand har de, på samme måte som i Norge, et etablert ullklassifiserings-system, høy dyrevelferdsstandard og sauer av rasen crossbred. De kan i tillegg levere vasket, miljømerket ull av den standaren vi kan produsere på. 

Rene og trygge råvarer

All norsk ull blir omsatt og brukt. Norske dyr er blant verdens friskeste. At vi gårdene er små og ligger spredt, bidrar til at husdyrene er mindre utsatt for smitte. Næringen jobber sammen med veterinærer og myndigheter for å forebygge sykdom. Smittsomme sykdommer er sanert eller holdt utenfor landet. Vi har tradisjon for godt stell av dyr i Norge, og det er strenge krav til dyrevelferd. Ved å bruke ull bidrar man til utnyttelse av hele dyret fullt ut. 

Ull er en fornybar ressurs som er biologisk nedbrytbar, noe som bidrar til å redusere avfall og belastningen på miljøet. I tillegg bidrar ullproduksjonen til å opprettholde bærekraftige landskap og bevarer tradisjonelle håndverkstradisjoner.

Vi har en stor miljøfordel i Norge med at vi har et kjølig klima. Vi har ikke behov for den samme kjemiske behandlingen av ulla som i varmere land. Det er svært lite rester av sprøytemidler i ulla vår. I det norske jordbruket blir det generelt sett brukt lite plantevernmidler. Det norske saueholdet er dessuten basert på beiting i områder som i liten grad blir sprøytet. Og om sommeren beiter over 85% alle norske sauer i utmark der det ikke blir brukt noen form for plantevernmidler overhodet.

Ull er i tillegg naturlig flammehemmende. Det betyr at ulltekstil oppnår de fleste tekniske brannkrav helt naturlig uten bruk av kjemikaler.

Sau

Saueklipp og innsamling av ull til ullstasjonene

I Norge har vi i dag i underkant av 1 million vinterfôrede sauer og 1,5 millioner lam. Årlig produseres det rundt 3.500 tonn med ull i Norge. Mesteparten av ulla er av crossbred-type, men vi har også en god del ull av spæl-type. Mellom 20 og 30 prosent av ulla blir kjøpt av norske kunder. Særlig er høstulla populær. Ulla brukes til å produsere strikkegarn og ferdigstrikk, kåper og jakker, puter, pledd og bunads- og møbelstoff, for å nevne noe.

Norilia håndterer nærmere 80% av volumet. Det finnes 8 ullstasjoner rundt om i landet, fra Forus i sør til Målselv i nord. Her blir hver enkelt ullfell vurdert og klassifisert av erfarne klassifisører. Norsk ull klassifiseres i henhold til Norsk Ullstandard, som inneholder 16 klasser. 

De fleste sauene blir klipt to ganger i året, på høsten og på vinteren eller tidlig vår i god tid før lamming. Ulla kaller vi henholdsvis høstull og vårull. Klipping av livdyrene skjer på gården. Noen sauebønder klipper selv, men de fleste leier inn saueklippere.

I forbindelse med klipping blir ulla sortert og pakket i papirsekker. Ullfellene pakkes én og én. Frasortert ull fra buk, lår og hale pakkes i separate sekker. Etter klipping blir ulla oppbevart på gården fram til det er klart for innsamling. Norilia samarbeider med Norsk Sau og Geit (NSG) sine lokallag om innsamling av ull. NSG har en rekke lokallag spredt over hele landet. Gjennom denne ordningen har alle muligheter til å få levert inn ull, uansett hva slags type ull de har og hvor i landet de bor. Lederen av den lokale ullstasjonen avtaler tidspunkt for innsamling med lederne for NSGs lokallag. Det arrangeres innsamling en til to ganger i året.

Sau

Klassifisering av ull

Ullklassifisørene ser både på avlsbetingede egenskaper, som fiberfinhet, krusning/spenst, glans, marginnhold og innhold av dødhår, og om ulla er pigmentert eller ikke. I tillegg ser de på miljøbetingede egenskaper, som hvor mye vegetabilier (skogsbøss, planterester, høy, flis og lignende) ulla inneholder, om ulla er blitt skitnet til eller misfarget, og om den er filtet eller ikke.

Kort oppsummert: kvalitetsbedømmelsen av ull baseres på fibrenes finhet, lengde, krus, elastisitet, jevnhet, farge og annet. Ulla vi benytter i produksjonen på fabrikken er sortert ut fra kystnære områder i Norge hvor vi finner sauene med den reneste ulla. 

Garn

Hver enkelt ullfell blir vurdert og klassifisert i henhold til Norsk Ullstandard. Det er viktig at ullen har riktig kvalitet slik at vi kan produsere jevn vare.

En miljøvennlig vaskeprosess

Etter at ulla er klassifisert sendes den til England for å vaskes. Norilia samarbeider med søsterselskapet Haworth Scouring Company (HSC) i Bradford, U.K., om vasking av ull. HSC har en av markedets mest miljøvennlige vaskeprosesser. Dette inkluderer topp moderne utstyr for behandling av avløpsvann. Norsk ull fra Norilia som er vasket på HSC, er godkjent for miljømerket Svanen. HSC er også akkreditert med GOTS og OEKO Tex.

Det er lett å stille spørsmål ved at ullen må sendes ut av landet, men det finnes pr i dag ikke noe ullvaskeri i Norge. Det finnes heller ikke nok ull i Norge til å kunne etablere et vaskeri av samme kvalitet som i England, som i tillegg kan forvalte avfallsstoffene fra ullvasken på en miljømessig måte, og som kan sørge for at ullen blir miljømerket. Kun 20 - 30% av ulla som sendes til U.K. for vasking sendes tilbake til Norge. 

Anlegget oppnår internasjonale standarder ISO9002, ISO50001 og ISO14001 innen kvalitetssikring, energiledelse og miljøledelse. 100 % av skyllevannet resirkuleres, og anlegget har industriens beste praksis for vannforbruk. Det benyttes aldri  klorbaserte blekemidler. Avfallet fra ulla gjenvinnes slik at det kan brukes som et nyttig biprodukt. For eksempel benyttes slammet fra ulla som gjødsel på de nærliggende jordene, og lanolinen benyttes i hudpleieprodukter og som fôr til rekefarmer. Alle metaller og emballasjematerialer samles inn for resirkulering og gjenbruk. 

At all ull fra Norilia er Svanemerket gjør at vi vet at den kommer fra friske dyr som blir godt tatt vare på. 

Ullproduksjon i et globalt tekstilperspektiv

I dag utgjør ullproduksjonen om lag 1% av det globale tilbudet av tekstilfibre. Tilgangen på ull har falt med omtrent 50% de siste 20 årene ettersom ullproduksjonen har gått ned, og produksjonen av syntetiske tekstiler som polyester, acryl, elastan og nylon nesten har doblet seg og utgjør over 60% av tekstilmarkedet (IWTO, 2019). Mye av dette forsvinner som mikroplast ut i havet, og overforbruket en stor global utfordring.

I internasjonal målestokk er ulltekstiler kun en liten andel av den totale tekstilproduksjonen. (Textile Exchange, 2019). Oppstarten av kunstfibre på 1880-tallet har resultert i en betydelig reduksjon i tekstilmarkedsandelen til ull. Heldigvis blir vi mer og mer bevisste på det vi kjøper. Mange er i større grad enn før, opptatt av hva produktene faktisk er laget av.

Mikroplast

Produksjonen av oljebaserte tekstiler utgjør over 60% av tekstilmarkedet. Mye av dette forsvinner som mikroplast ut i havet.

Syntetiske tekstiler og mikroplastforurensning

Ulltekstiler har flere fordeler sammenlignet med syntetiske tekstiler når det gjelder håndtering av mikroplastforurensning. Ull er en naturlig fiber som brytes ned biologisk over tid, noe som betyr at hvis ullprodukter havner i naturen, vil de til slutt brytes ned og ikke forårsake varig forurensning. På den annen side kan syntetiske tekstiler, som polyester eller nylon, ikke brytes ned på samme måte, og deres mikroplastpartikler forblir i miljøet i svært lang tid.

Under produksjons- og vaskesyklusen av syntetiske tekstiler slippes mikroplastpartikler ut i vannsystemer. Disse partiklene kan til slutt ende opp i havene og forårsake skade på marine livsformer. Ulltekstiler slipper ikke ut mikroplastpartikler på samme måte, og derfor bidrar de til å redusere mengden mikroplastforurensning i miljøet. Ulltekstiler har i tillegg lengre levetid sammenlignet med mange syntetiske tekstiler.

Dette betyr at ullprodukter vanligvis ikke trenger å erstattes like ofte som syntetiske produkter, og dermed reduseres behovet for produksjon og potensiell mikroplastforurensning forbundet med denne prosessen. Ull har også en naturlig evne til å avvise vann, noe som betyr at det kreves mindre behandling med kjemikalier for å gjøre det vanntett sammenlignet med syntetiske tekstiler. Dette reduserer igjen bruken av potensielt skadelige kjemikalier som kan ende opp i miljøet og bidra til forurensning.

Samlet sett er ulltekstiler et mer miljøvennlig valg når det gjelder å redusere mikroplastforurensningen sammenlignet med syntetiske tekstiler. Ved å velge ullprodukter bidrar forbrukerne til å bevare miljøet og redusere den potensielle skaden som mikroplastforurensning kan forårsake for økosystemene våre.

LK Hjelle
Foto: LK Hjelle / Arena

Resirkulerte tekstiler vs tekstiler med lang levetid

Sammenligningen mellom resirkulert tekstil og tekstiler med lang levetid kan være kompleks. I sum avhenger miljøpåvirkningen av flere faktorer, inkludert kvaliteten på resirkuleringen, produksjonsmetodene og bruken av tekstilene. En nøye vurdering av hele livssyklusen til produktene er nødvendig for å avgjøre hvilken som har lavest miljøpåvirkning i en bestemt sammenheng.

Ulltekstiler har vanligvis en lang levetid og er slitesterke i seg selv, noe som kan bidra til å redusere behovet for hyppig erstatning og dermed redusere det totale avtrykket per enhet tekstil. Resirkulerte tekstiler kan være mer utsatt for slitasje og nedbrytning av kvaliteten over tid, avhengig av kvaliteten på resirkuleringen og produksjonsprosessen.

Ett miljøbevisst og varig valg 

Det er viktig å tenke på at valgene vi tar får konsekvenser for miljøet og framtiden. Ulla er selvrensende og har bakteriehemmende egenskaper. Derfor er klær og møbler i ull enkle å vedlikeholde. Du kommer langt med en klut og litt varmt vann. Materialet har god spenst, og holder seg godt år etter år med riktig pleie. Det tiltrekker seg lite støv, og ikke minst er ull naturlig flammehemmende.

Gudbrandsdalens Uldvarefabrik har lang erfaring med ull og utnyttelse av dens tekniske egenskaper. Pr år benytter Gudbrandsdalens Uldvarefabrik ull fra omtrent 120.000 sauer i produksjonen. Fabrikken kan i tillegg skilte med en unik produksjonslinje med alle prosesser under samme tak, noe som veldig få tekstilfabrikker har i dag. Fabrikken har produsert ulltekstiler på Lillehammer i Norge siden 1887. I tillegg til ullas unike egenskaper, gjør det at vi på fabrikken har full kontroll over verdikjeden at vi stadig kan utvikle mere bærekraftige prosesser og produkter.

Koksdal

Ull er et naturprodukt med naturlig tekniske iboende egenskaper.